fredag 29. mai 2009

Tør der andre tier

Siden Fremskrittspartiets landsmøte forrige helg har flere KrFere og andre med religiøse argumenter tordnet mot Fremskrittspartiets vedtak om å gå inn for aktiv dødshjelp under et strengt regelverk. FpU har kjempet hardt for denne saken i lang tid, og vi vant til slutt. Jeg var en av de som stemte for vedtaket på landsmøtet og er stolt av det.

Gruppeleder i Time KrF var 27. mai på trykk i Stavanger Aftenblad hvor hun prøver å knytte dette opp mot eldreomsorg, da har hun ikke forstått mye. Hun skriver: ”Landsmøtet til FrP har stadfestet og gått et steg lengre bort fra verdien om at menneskeverdet er ukrenkelig”. Det som er ukrenkelig er menneskers rett til å bestemme over egne liv og selv bestemme om de ønsker å pines i en ulevelig smerte eller avslutte livet med verdighet.

Fylkesleder i Rogaland KrF, Olaug Bollestad hadde også et innlegg på trykk i Rogalands Avis tirsdag 26. mai under tittelen Ja til livshjelp – nei til dødshjelp. Bollestad ville nok fått stryk for plagiat og rød penn over hele innlegget sitt dersom hun hadde gått på skolen. Det er nemlig nærmest en blåkopi av hennes partileder Høybråtens blogg med samme tittel på TV2.no. Jeg forstår at KrFerne er opptatt at man ikke skal tukle med skaperverket og at de derfor mener at alle skal dø en naturlig død, men jeg mener at denne debatten ikke handler om religion.

Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. FrP vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk”.


Strengt regelverk

Som vedtaket ovenfor sier så vil FrP ha et strengt regelverk. Et strengt regelverk må innebære at kun dødende og uhelbredelig syke personer med sterke smerter kan gis aktiv dødshjelp. Det vil si personer som har kort tid igjen før døden uansett vil inntreffe. Det må også være en konkret vurdering av medisinsk personale/etisk komité i hvert enkelt tilfelle.

For pårørende er det en tung belastning å bli stilt overfor valget om å stoppe behandlingen for at døden skal inntreffe raskere. Med aktiv dødshjelp kan personer tidlig opprette livstestament eller lignende der en selv sier fra at en ønsker å bli vurdert for aktiv dødshjelp i den avsluttende fasen av livet, såkalt terminalfasen. Dermed vil pårørende slippe den enorme belastningen det er å ta et valg om passiv dødshjelp som å trekke ut respiratoren. Dette forslaget handler ikke om mangler i helsevesenet eller i eldreomsorgen. For dem dette gjelder er ikke selv den beste omsorg noe alternativ. Aktiv dødshjelp er for de som er dødende og som all verdens medisinske bistand ikke kan redde.

Det er hinsides og aldeles umoralsk å påstå at eldre vil føle seg presset til å akseptere dødshjelp. De viser bare at en ikke har villet forstå forslaget fra FrP. Ingen eldre pleietrengende vil noen gang få anledning til aktiv dødshjelp. Det er skremselspropaganda fra KrF, og det forteller at valgkampen har startet.

Ingen politikere kan bestemme hvem som skal få lov å ta dette valget. De som ønsker å avslutte livet på denne måten må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle av medisinsk personale. Vi snakker om en håndfull tilfeller hvert år av tragiske skjebner av uhelbredlige syke som har enorme smerter i sluttfasen av livet.

Dette handler om barmhjertighet og medmenneskelighet. Det handler om å la et knippe personer som er utsatt for alvorlige smerter - som er uhelbredelige og døende - få muligheten til å avslutte sitt liv på en verdig måte.

Passiv dødshjelp er lov i Norge. Det er lov å la et menneske dø av sult eller kutte ut all medisinsk behandling. Det er en langt mer dramatisk handling, enn å la noen av fri vilje få slippe den siste uutholdelige smerten.

I fjor mars valgte Bjørnar Kanli å gi opp sin mangeårige kamp mot kreften ved å si farvel til sin kone, ta på seg sin mørke dress for å så gå ut i garasjen og avslutte livet. Han valgte samme dag å sende et leserbrev til landets aviser, her er et utdrag fra det:

- Det eneste jeg er lei meg for, er at jeg nå er nødt til, som en tyv i natten, å snike meg inn i garasjen helt alene og «forlatt» - legge meg ned på et skittent, kaldt og hardt sementgulv og ta mitt eget liv, for senere å bli funnet og båret ut som et slaktedyr. Det er ikke akkurat noen verdig og fin slutning på livet som jeg av våre styrende er tvunget til.

Dette er en svært tragisk historie som ville fått et bedre utfall dersom aktiv dødshjelp var tillatt. Dette betyr så utrolig mye for de få personene som det innebærer. Jeg håper at også KrFere kan se forbi sin religiøse overbevisning i denne saken og stoppe og skjule seg bak religiøse argumenter. For det handler ikke om hvem man tror på, dette handler ikke om religion. Det handler om etikk, barmhjertighet og medmenneskelighet. Det handler om å gi den enkelte retten til å bestemme over eget liv. Det handler om å gi mennesker som har en helt umenneskelig og smertefull hverdag mulighet til å velge en verdig avslutning på livet.

FpU tør der andre tier og vi er stolte av å ta den tøffe kampen for aktiv dødshjelp!

Se innlegg om aktiv dødshjelp fra FrPs landsmøte:

Ove Vanebo, Formann FpU
Marie Vikøyr Rosmer, Formann Hordaland FpU
Himanshu Gulati, Formann Akershus FpU
Kristian Dahlberg Hauge,
Sentralstyremedlem og Gruppeleder Trondheim FrP

Formann i FpU, Ove Vanebo intervjues om aktiv dødshjelp

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar